Postførerverge
På grunn av urolige tider ble postførerne utstyrt med våpen.
I begynnelsen på 1800-tallet skjedde det en rekke grove ran av posttransporter. Flere skysskarer hadde mistet livet under overfallene. I 1837 bestemte myndighetene seg for å gjøre noe med saken. Det ble ansatt bevæpnede postførere som skulle følge postsekk og skysskar rundt i rutene. Postføreren, som skulle med ”..mod og til yderste krefters anstrengelse” forsvare posten, ble utstyrt med perkusjonspistol og/eller sabel. Flere postførere ble også utstyrt med et spesielt våpen kalt postførerverge, eller postmannsdolk.
Postførerverge var både et stikkvåpen og et skytevåpen i ett. Foto: Maihaugen
Postførervergen er et kombinert skyte- og stikkvåpen. Det er en norsk våpentype, men utarbeidet etter tysk forbilde. Til parerstangen er det festet to pistolløp som ligger på hver sin side av den tveeggede klingen. Selve låsmekanismen ligger skjult i skjeftet. I årene 1846 – 1854 laget Kongsberg Våpenfabrikk 152 postførerverger. Alle ble levert til Kristiania postkontor.
Postførervergen var et fryktet våpen: kniv og pistol på en gang.