Postboksens historie

Denne lille artikkelen handler om en av hverdagens selvfølgeligheter, om et redskap i postarbeidet som få tenker noe særlig over. Bak selvfølgelighetene ligger det alltid en historie.

På midten av 1800-tallet gjennomgikk det norske postverket store forandringer. Portonedsettelser og utvidelse av rutenettet førte til en økning av brevmengden. Dette ledet igjen til et større arbeidstrykk på postkontorene. Etter hvert ble det nødvendig å endre på en del av arbeidsrutinene. I 1849 gikk Postverket bort fra ordningen med å kartere alle alminnelige brev på navn. Alminnelige brev skulle heretter karteres på stykketall og vekt med anførsel i protokollen og kartene av den pålydende franko og porto i samlet sum. Rekommanderte brev,verdibrev og portofri korrespondanse skulle som før karteres på navn. I kjølvannet av denne endringen ble reglene for omdelingen av brev i Kristiania og Bergen endret. Hittil hadde kartene over de ankomne brev blitt slått opp utenfor postkontorene når posten var ferdig sortert. Kartene skulle henge oppe et par timer. Folk måtte dermed selv sjekke om de hadde fått post og deretter selv hente den inne på postkontoret. Brev som ikke ble hentet innen fristen, ble brakt ut av postbudene. Avskaffelsen av navnekarteringen førte til at denne ordningen ble umulig i de større byene. Det ble således bestemt at så snart den ankomne posten til Kristiania og Bergen var ferdig sortert, skulle alle alminnelige brev bringes ut til adressatene.

 

Foto: Maihaugen

 

Ikke alle var like fornøyd med denne nye ordningen. En del forretningsfolk ønsket ikke å få brevene tilbrakt. De hadde interesse av å få posten sin raskest mulig og mente at omdeling av postbud ikke bidro til dette. Forretningsfolkene uttrykte ønske om at deres brev måtte bli oppbevart på kontoret for avhenting. Det var greit for postmesterene, så lenge de fikk betaling for bryderiet.

Denne uformelle overenskomsten viste seg å være svært praktisk. Utover i 1860-årene hadde den fått et slikt omfang at enkelte korresponderende hadde gått til anskaffelse av "låsbare kasser", etter engelsk mønster.

Ordningen fikk endelig formelle regler gjennom Postloven av 1871. I de byene hvor brevombæring var innført kunne private brev "forlanges særskilt afsatte til Afhenting mod at derfor erlægges 1 spd. for Kvartelet".